• 11.02.2017, 15:45

Hvem skal ta initiativet?


Du vet sikkert hva jeg kommer til å snakke om nå, nemlig om hvem skal ta kontakt først? Gutten eller jenta? Slik jeg har oppfattet det - av mange andre jenter, er at gutter skal alltid ta kontakt først. Ettersom jeg er ei jente selv, har jeg tenkt slik noen ganger for en lang stund tilbake, nemlig fordi at jeg var alltid den som tok initiativet. Så gutten må jo selvfølgelig ta kontakt først også! Jeg føler at det er ofte at vi jenter tenker at partneren skal ta kontakt først etter en krangel, når dere ikke har snakket sammen på et halvt døgn eller etter han har våknet for å si god morgen. Nå mener jeg at dette skal gå begge veier. Ikke vent, kommuniser!

Det finnes ikke en regel på hvem av oss skal ta kontakt først, du går ikke på barneskolen lenger. Det er ikke kriminelt at du, som jente eller gutt, tar kontakt først. Rett og slett. Men for meg, så finnes det en viss grense på hvor ofte man skal ta kontakt med partneren først. Dette er nok individuelt på hvordan du ser på dette, men spørsmålet mitt er: Hva om det er kun du som alltid tar initiativet? Tenk over det. Du er i et forhold eller du holder på med noen, og det er bare du som løfter opp mobilen for å sende en melding til personen du er interessert i. Dette gjentar du hver dag, fordi du tenker på partneren. Dere snakker sammen and all that jazz, alt er flott! Men så en dag legger du merke til akkurat dette, og lurer på hvorfor akkurat deg? Hvorfor tar ikke han eller hun kontakt først? Det er fort gjort å tenke på om du ikke er i tankene hans eller hennes i løpet av dagen, og at du sakte men sikkert tenker at du ikke føler deg verdsatt. Det er ikke så kjekt i mitt hode, for jeg har nemlig tenkt dette en del ganger for en lang stund tilbake.
 



Det finnes riktig nok grunner til at han eller hun ikke tar kontakt først. Partneren er muligens opptatt på jobben at partneren ikke har muligheten til å sende deg et pip eller at dagen har gått i ett med både skole og trening, eller har influensa og er for dårlig til å snakke med deg - noe som er helt forståelig, altså! Men hvor langt skal det gå sånn egentlig? Jeg har i hvert fall opplevd at eks-partneren var syk og/eller var opptatt på jobb i mange dager i strekk, men tok ikke kontakt med meg, selv om han var pålogget. Ikke en eneste gang i løpet av disse 24 timene. Det virket som at jeg stalket ham 24/7, men det gjorde jeg absolutt ikke. Det så jeg bare via PC. På den tiden hadde jeg allerede tatt kontakt i mange dager i strekk først uten å få noe tilbake, om du skjønner? Skal man da være sammen med en som ikke tar seg tid til å snakke med deg? Ikke litt engang? Én melding kan være nok. Jeg er i hvert fall den typen som tenker over slike ting, fordi hvem vil ikke føle seg verdsatt? Hvem vil føle seg nedprioritert i løpet av en dag, eller i det hele tatt?
 

Woman using smartphone in airplane during flight

Slike ting kan virkelig påvirke humøret ditt og/eller dagen din, spesielt når man møtes for sjeldent og prater for lite i tillegg. Det er på en måte kommunikasjonen via mobil som er den eneste måten å snakke med hverandre på, men det er alltid du som må få ut fingeren. Skal det være slik? Jeg syns ikke det er rett, i hvert fall. Jeg syns det er meget viktig at begge parter kommuniserer så mye som mulig for å vedlikeholde forholdet dere har, men det er ikke alltid det blir slik som du ønsker. Mulig jeg er rar eller krever for mye, men dette er bare min mening.

Håper du forsto poenget mitt i dette blogginnlegget, det er litt vanskelig å få frem det jeg vil poengtere i en plattform, men håper det var forståelig.

milan

11.02.2017 kl. 17:52
vi kan si det på en litt enklere måten og dette er, hvis bare jeg har en lyst til å kommunisere og bare jeg sender meldinger eller kaller, 1 2 3 .... 10 ganger.... konklusjon er hun/han har ikke tid til meg og har ikke lyst til å kommunisere med meg. og det siste ting som jeg har lyst på er å forstyrre noen. ;)

Ida Øverland

12.02.2017 kl. 22:23
veldig! så bra du tar opp slikt. kjenner meg godt igjen..

sara

16.02.2017 kl. 22:56
Ida Øverland: Så bra at du syns det! Tror det er mange som kjenner seg godt igjen..
sara

Velkommen til min blogg! Jeg heter Sara, er 22 år og kommer fra Ålesund. Nå bor jeg i Molde, da jeg studerer vernepleien på Høgskolen i Molde. Jeg blogger for det meste om det som faller meg inn. Det kan være alt fra hverdagsinnlegg, til innkjøp, tips, temaer og anbefalinger.

Search

Bloggdesign

hits