• 23.02.2017, 15:45

Av og på forhold?


De fleste har sikkert opplevd et av og på forhold med noen. Du har en stund vært sammen med en person, men så ender dere opp med å gjøre det slutt for en eller annen grunn. Én uke eller etter en stund senere, så finner dere tilbake. Så blir det slutt, igjen. Også skjer det samme igjen. Av og på forhold.

Jeg kan fort relatere meg til dette, for jeg har vært en slik situasjon før med alle jeg har vært sammen med tidligere. Ja, faktisk. Det er kanskje mange som ikke forstår hvorfor to personer er av og på hele tiden, og kan derfor hakke ned eller dømme de personene. De tenker sikkert «kan ikke de bestemme seg for å bli værende sammen eller bare gjøre det slutt for alltid? Har de gjort det slutt igjen? Fy faen, så av og på de er da...». Men dessverre, så vet ikke de fleste hvordan det er å være i en slik situasjon. De vet ikke grunnen og heller ikke hele historien om de to personene. Jeg vet helt ærlig ikke hvorfor folk skal bry seg, sånn egentlig. Det er ikke deres sak, kun de personene som gjelder.

Som sagt, har jeg vært i et av og på forhold med eksene mine. Det skal jeg være ærlig om å si her og nå. Jeg ønsker å dele mine tanker om akkurat dette temaet, nettopp fordi at det alltid har vært en grunn for at jeg dro tilbake til eksen. Det er ikke fordi at jeg ville ha noen, kun for å ikke føle meg alene, men fordi at jeg innså at kjærligheten fortsatt var der. Når du først er blitt forelsket, så vil du gjerne at forholdet skal vare for alltid. Men når det først blir slutt, så vil du savne den personen. Følelsene er der fortsatt, med mindre det var en annen grunn til at det ble slutt, som for eksempel utroskap. Det er normalt å savne eksen i en stund, det er normalt å bli sammen med eksen sin igjen. Det er lov å gi forholdet en sjanse til. Det er lov å prøve igjen. Det var slik jeg tenkte.

Det er ikke slik at følelsene forsvinner i det øyeblikket forholdet tar slutt. Det tar jo selvfølgelig tid til du kommer over det og at følelsene forsvinner. Det er ofte slik at to personer savner hverandre og den nærheten dere hadde sammen. Kjærligheten. Da er det slik at to personer ønsker å prøve igjen for å se om det funker denne gangen. Hvis ikke, da har de i hvert fall prøvd uten å angre på det. Jeg dømmer ingen som drar tilbake til eksen flere ganger. Jeg har vært der selv. Men når andre skal komme med nedlatende kommentarer eller baksnakke om det, så setter dem ikke deres perspektiv. De må på en måte være i en slik situasjon selv for å forstå hvorfor. Am I right?

Man kan også se på det slik som en pause, om du skjønner? En pause fra hverandre, fra forholdet og heller prøve på nytt om begge føler for det. Jeg har hatt en pause, selv om jeg ikke hadde trua på det. Er det slutt så er det slutt, tenkte jeg, men vi fant tilbake til hverandre igjen. Fordi følelsene var der.

Jeg ble en gang "dumpet" fordi jeg har en diagnose. En diagnose, liksom. En diagnose som ikke skader noen, men vi startet på nytt og ble sammen. Avstandsforhold kan være en trigger også, at folk ønsker å ta seg en pause eller gjøre det slutt til vedkommende kommer tilbake igjen. Been there, done that. For lite kommunikasjon og for lite tid til å være sammen kan være en trigger, det også. Men når dere møtes igjen, så kjenner du på en måte at følelsene dine er der fortsatt og omvendt, eller at dere plutselig tar kontakt igjen og ønsker å møte hverandre for å prate om ting. Jeg har vært der selv.

Poenget mitt i dette blogginnlegget er at det alltid er en grunn for at to personer finner tilbake til hverandre igjen. Dette er for å gi hverandre en sjanse til og for å se hvordan det går. Kjærligheten stopper ikke på 1-2-3. Det gjør det ikke. Det vet jeg alt om.

  • 11.02.2017, 15:45

Hvem skal ta initiativet?


Du vet sikkert hva jeg kommer til å snakke om nå, nemlig om hvem skal ta kontakt først? Gutten eller jenta? Slik jeg har oppfattet det - av mange andre jenter, er at gutter skal alltid ta kontakt først. Ettersom jeg er ei jente selv, har jeg tenkt slik noen ganger for en lang stund tilbake, nemlig fordi at jeg var alltid den som tok initiativet. Så gutten må jo selvfølgelig ta kontakt først også! Jeg føler at det er ofte at vi jenter tenker at partneren skal ta kontakt først etter en krangel, når dere ikke har snakket sammen på et halvt døgn eller etter han har våknet for å si god morgen. Nå mener jeg at dette skal gå begge veier. Ikke vent, kommuniser!

Det finnes ikke en regel på hvem av oss skal ta kontakt først, du går ikke på barneskolen lenger. Det er ikke kriminelt at du, som jente eller gutt, tar kontakt først. Rett og slett. Men for meg, så finnes det en viss grense på hvor ofte man skal ta kontakt med partneren først. Dette er nok individuelt på hvordan du ser på dette, men spørsmålet mitt er: Hva om det er kun du som alltid tar initiativet? Tenk over det. Du er i et forhold eller du holder på med noen, og det er bare du som løfter opp mobilen for å sende en melding til personen du er interessert i. Dette gjentar du hver dag, fordi du tenker på partneren. Dere snakker sammen and all that jazz, alt er flott! Men så en dag legger du merke til akkurat dette, og lurer på hvorfor akkurat deg? Hvorfor tar ikke han eller hun kontakt først? Det er fort gjort å tenke på om du ikke er i tankene hans eller hennes i løpet av dagen, og at du sakte men sikkert tenker at du ikke føler deg verdsatt. Det er ikke så kjekt i mitt hode, for jeg har nemlig tenkt dette en del ganger for en lang stund tilbake.
 



Det finnes riktig nok grunner til at han eller hun ikke tar kontakt først. Partneren er muligens opptatt på jobben at partneren ikke har muligheten til å sende deg et pip eller at dagen har gått i ett med både skole og trening, eller har influensa og er for dårlig til å snakke med deg - noe som er helt forståelig, altså! Men hvor langt skal det gå sånn egentlig? Jeg har i hvert fall opplevd at eks-partneren var syk og/eller var opptatt på jobb i mange dager i strekk, men tok ikke kontakt med meg, selv om han var pålogget. Ikke en eneste gang i løpet av disse 24 timene. Det virket som at jeg stalket ham 24/7, men det gjorde jeg absolutt ikke. Det så jeg bare via PC. På den tiden hadde jeg allerede tatt kontakt i mange dager i strekk først uten å få noe tilbake, om du skjønner? Skal man da være sammen med en som ikke tar seg tid til å snakke med deg? Ikke litt engang? Én melding kan være nok. Jeg er i hvert fall den typen som tenker over slike ting, fordi hvem vil ikke føle seg verdsatt? Hvem vil føle seg nedprioritert i løpet av en dag, eller i det hele tatt?
 

Woman using smartphone in airplane during flight

Slike ting kan virkelig påvirke humøret ditt og/eller dagen din, spesielt når man møtes for sjeldent og prater for lite i tillegg. Det er på en måte kommunikasjonen via mobil som er den eneste måten å snakke med hverandre på, men det er alltid du som må få ut fingeren. Skal det være slik? Jeg syns ikke det er rett, i hvert fall. Jeg syns det er meget viktig at begge parter kommuniserer så mye som mulig for å vedlikeholde forholdet dere har, men det er ikke alltid det blir slik som du ønsker. Mulig jeg er rar eller krever for mye, men dette er bare min mening.

Håper du forsto poenget mitt i dette blogginnlegget, det er litt vanskelig å få frem det jeg vil poengtere i en plattform, men håper det var forståelig.

  • 25.01.2017, 23:55

Redd for å bli forelsket


Fra 3 ord, 12 bokstaver til ingenting. Fra mye kontakt til veldig lite kontakt eller aldri. Fra kjærlighet til sorg. Fra nærhet til distanse. Dagen før sier han "jeg elsker deg", men dagen etter sier han "vi må slå opp". Fra elsker til bekjent.

CREATOR: gd-jpeg v1.0 (using IJG JPEG v80), quality = 99
Nå vil jeg være 100% ærlig på denne bloggen, og dette fikk jeg meg til å tenke natt til i dag. Jeg kan ikke ignorere tankene mine i løpet av en dag. Det hender at jeg klarer å gjøre det i en kort periode, men tankene dukker opp senere av seg selv. Jeg gråt veldig lenge i natt, fordi jeg ble emosjonell av tankene mine. Jeg torturerte meg selv, rett og slett. Jeg har hatt kjærlighetssorg i snart 2 måneder. Dette er første gangen for jeg pleier som regel å klare og komme meg over eksen, men denne gangen er det et unntak, og jeg vet hvorfor. Jeg har i mine tidligere forhold vært forberedt på at forholdet ville ta slutt, men for snart 2 måneder siden var jeg ikke forberedt i det hele tatt. Jeg så ikke den komme og ble virkelig lei meg, derfor tar det mye lenger tid før jeg klarer å gi slipp.

Jeg er redd for å forelske meg igjen. Dette er fordi at jeg har blitt såret mange ganger i løpet av de siste 3 årene av forskjellige personer. Jeg har kommet til det punktet at jeg orker ikke å bli såret igjen for det gjør rett og slett vondt. Det er ingen i verden som liker å bli såret av den man er glad i. Det vondeste er at en person sier at han/hun elsker deg, men dagen etterpå slår han/hun opp. Man lærer selvfølgelig av de forholdene du har vært i, det har nemlig jeg. Jeg har tidligere planlagt min fremtid med de personene jeg har vært sammen med, men det har aldri skjedd fordi det ble slutt før vi kom så langt. Dette gjør at jeg ikke orker å se for meg hvordan livet mitt blir om 5 eller 10 år. Det er fordi at jeg er lei av å bli skuffet. Når man har blitt såret, så blir man redd for at man skal bli såret igjen av en annen person. Jeg er redd for å forelske meg eller like noen, fordi jeg føler at dette går på repeat og jeg er lei av det. Dessverre. Ingen ønsker å få hjertet sitt knust gjentatte ganger. Da er det nesten sånn at man blir vant til det, og slik skal det ikke være.

CREATOR: gd-jpeg v1.0 (using IJG JPEG v80), quality = 99
Dessverre gråt jeg natt til i dag, noe som ikke var planlagt. Jeg hadde egentlig tenkt å sove, men hodet gikk i surr. Jeg har ikke gjort dette på en stund, men jeg måtte få alt ut av systemet mitt. Jeg er i tillegg en følsom person, så jeg kan holde for det meste inne før jeg knekker sammen. Selv om jeg er redd for å bli forelsket igjen, så er bruddet fortsatt et sårt tema for meg, fordi jeg har fortsatt kjærlighetssorg. Når man har vært forelsket i en person i 1 år, så kan ingen andre forvente at jeg skal glemme følelsene mine. Det går ikke.

Mitt høydepunkt i hverdagen er å trene, fordi jeg ønsker å føle meg bedre med meg selv. Trening gjør noe med humøret mitt og derfor ønsker jeg å fortsette med det. Om jeg ikke hadde trent, hadde jeg mest sannsynlig vært mer nedfor og sett ned på meg selv enn å få kjenne på mestring og glede av trening. Dette er det eneste som holder meg oppe. Trening motiverer meg.


God natt 

  • 20.01.2017, 21:15

Noen forsøkte å logge seg inn


Er det noe vi må være forsiktig med, så er det valg av passord på sosiale medier. Du vet aldri hva en fremmed person kan finne på å gjøre om vedkommende har klart å logge seg inn på brukeren din. Det er vanlig å tenke at «dette kommer aldri til å skje med meg», men det vet du faktisk aldri om. Det er mulig å bli hacket, og jeg kan ikke se for meg hvor frustrert jeg hadde vært. Den følelsen man får når du ikke har kontroll på din egen konto/bruker for du får ikke logget deg inn. Det hadde jo vært kaotisk å vite at det er noen andre som tar styringen over din egen konto/bruker. For meg, så hadde det vært for jævlig for man aner rett og slett ikke hva vedkommende kan finne på å gjøre. Jeg har heldigvis ikke blitt hacket, men det var noen som forsøkte å logge seg inn på min facebook natt til onsdag.

Jeg fikk nemlig en tekstmelding fra facebook om at det var noen som forsøkte å logge seg inn, og måtte dermed trykke på en link. Jeg trodde først at tekstmeldingen var falsk, for man skal i tillegg ikke tro på enkelte tekstmeldinger du får, men jeg fikk samme meldingen på mail også. Heldigvis hadde jeg en vanskelig passord fra før, så det var nok umulig for idioten å logge seg inn på min konto. Da jeg gikk inn på appen, spurte facebook om det var jeg som prøvde å logge meg inn på min konto på en annen enhet, noe jeg ikke gjorde. Jeg sov på den tiden det skjedde. Jeg måtte uansett bytte passord da det var anbefalt å gjøre det av facebook. Nå er passordet mitt mye vanskeligere å gjette frem - med mindre jeg blir hacket for real. Jeg aner ikke hvilken planer denne idioten hadde i bakhodet, men vedkommende feilet. 

CREATOR: gd-jpeg v1.0 (using IJG JPEG v80), quality = 99
Jeg oppfordrer alle til å ha en vanskelig passord, helst lang med både bokstaver, tegn og tall, for at det skal bli umulig for andre å gjette! Ikke tro at slike ting aldri vil skje med deg for plutselig så er det noen som har kontroll over din facebook-profil. Don't say I didn't warn you!

  • 05.12.2016, 17:15

Hjertet mitt er knust i tusen biter


Fredag den 2. desember ble snudd opp ned. Den dagen skulle bli en av de koseligste dagene på utrolig lenge, dagen jeg hadde gledet meg til. Jeg tok meg en pause fra bloggen samme dag, fordi alt skjedde så brått. Jeg fikk det rett i fleisen og visste ikke hvordan jeg skulle håndtere situasjonen på egenhånd. Bloggen måtte legges på hyllen til jeg var klar. Det er sikkert flere dere ute som går gjennom det samme som meg, og selv om jeg har opplevd dette før, er det alltid like vondt. Hjertet mitt er knust i tusen biter.

Begrunnelsen for fraværet mitt er fordi at jeg går gjennom et kjærlighetssorg akkurat nå. Jeg mistet min bedre halvdel. Min bestevenn. Jeg hadde aldri trodd at dette ville skje før jul. På denne tiden skal det liksom være basert på julestemning, glede, latter og varme, men alt jeg har kjent i det siste er sorg, ensomhet og tårer. Jeg føler meg alene, helt alene og drukner i mine egne tårer og tanker. Hodet mitt surrer i ett. Jeg tenker alltid tilbake om hva jeg kunne gjort annerledes - om jeg hadde gjort ditten og datten, hadde vi sikkert vært sammen i dag. Jeg føler at alt er min feil. Hva om jeg ikke hadde gjort den ene feilen, hadde vi fortsatt vært sammen, spør jeg meg selv hele tiden. Alt går bare på repeat i mitt eget hode.



Det er så rart når forholdet er over, at den du har elsket med hele ditt hjertet i lang tid, ikke er hos deg lenger. Vedkommende blir fra en elsker til en bekjent person eller en fremmed. Atmosfæren blir annerledes også. Man klarer ikke å se lyset ut av tunnelen, for man tenker på alt dere har opplevd og man klarer ikke å slutte å tenke på eksen. Man må i tillegg stoppe de vanene du har hatt med eksen, som for eksempel å snakke med han på snap eller Facebook. Stoppe å sende nattameldinger eller god morgen-meldinger. Stoppe å ringe. Stoppe å ta kontakt, rett og slett. Det er da man begynner å savne eksen og det er da man begynner å ønske at dere fortsatt var sammen for å slippe kjærlighetssorgen. Kjærlighetssorg er ikke noe alle vil oppleve, men man må dessverre komme igjennom det, om forholdet ikke fungerer. Kjærlighetssorg er alltid verst i begynnelsen som etterhvert blir lettere overtid.

Nettene er som regel verst for meg, da man blir tankefull. Første natten sov jeg som en stein, fordi øynene mine var slitne etter mange runder med tårer og fossefall. Hele meg var sliten, fordi jeg brukte så mye energi på å gråte og tenke. Å sove er fint for meg, fordi jeg får en pause fra virkeligheten. Jeg får en pause fra sorgen. Det eneste jeg gruer meg til er å våkne. Våkne til virkeligheten igjen og leve med sorgen på nytt. Jeg vil ikke våkne.



Jeg føler jeg ikke er egnet til å være sammen med noen, fordi jeg blir alltid såret. Det er alltid noe som skjer. Det er som at halve deg blir røsket og ikke vet hva man skal gjøre. Han har sluppet taket, fordi vi ikke passer sammen. Det gjør vondt. Kanskje jeg er ment til å være alene... Jeg liker ikke å gråte foran andre, fordi jeg føler meg svak om jeg viser slike følelser, men jeg må bare få det ut. Jeg har vært sammen med en som jeg har elsket, hatt følelser for, som visste hvilken person jeg var og hvor jeg kom fra - en jeg trodde som var den rette for meg. Nå er den tiden over og må komme meg videre. Det er lettere sagt enn gjort. Jeg skal prøve å være sterk. Håper en dag at vi kan være venner som vi en gang var. Jeg trenger bare tid...

  • 05.11.2016, 15:30

Savn og avstandsforhold


CREATOR: gd-jpeg v1.0 (using IJG JPEG v80), quality = 99
Fra den dagen jeg gikk ut av bilen før jeg dro fra han før praksisperioden skulle starte, kjente jeg allerede på savnet. Jeg begynte å tenke på bussen om hvordan det kom til å bli i 7 uker frem i tid uten han ved min side fysisk. Da jeg skulle legge meg samme dag var det utrolig rart å ligge i en stor seng alene. Jeg følte jeg ble ensom der og da. Jeg som var så vant med å sove sammen med han etter kun to dager hjemme hos han. Det skal lite til før jeg blir 100% vant med å sove hos han. Jeg syns det er både koselig og godt å ha han nært meg til dagen etterpå.

Vi har tatt mye kontakt siden vi reiste i fra hverandre, noe som er bra for å vedlikeholde forholdet. Fra mitt perspektiv, så har jeg ikke fått kjent på savnet i det siste, da jeg har vært opptatt med praksis og praktiske oppgaver. Døgnrytmen må jeg i tillegg holde styr på og få gjort mine egne ting. Det å holde seg opptatt kan hjelpe mot å ikke savne personen du er glad i så mye, men det er samtidig sunt å få kjenne på savnet. Det er sunt å savne noen. Da vet du at du fortsatt har følelser for kjæresten og fortsatt elsker ham. Det var først på torsdag jeg virkelig begynte å få kjenne på savnet for fullt og det er ikke lenge igjen til vi får se hverandre igjen, da vi har tverrprofesjonelt samarbeid med sykepleierstudenter på høyskolen og vi er på samme gruppe. Men i går begynte savnet å bli alt for stor. Vi har på en måte et avstandsforhold på grunn av praksisen, noe jeg ikke er så begeistret over.

Kontakten vi har hatt i det siste har vært fint, vi oppdaterer hverandre om hvordan dagen vår har vært i praksis, hva vi gjør og om andre ting. Om jeg ikke har hatt kontakt med kjæresten min i løpet av dagen, føler jeg ofte på at forholdet kjennes litt fjernt ut. Derfor liker jeg å snakke med han ofte. Det negative er at det er utrolig lett å krangle eller diskutere. Det er sikkert noen som kjenner seg igjen angående dette og jeg er temmelig sikker på at flere tenker at det suger. Når man er borte fra hverandre og ikke får sett hverandre på en lang stund, så er å krangle det siste man vil gjøre i et avstandsforhold. Man vil liksom at det skal være bra mellom deg og partneren uten at det skal bli en ubehagelig atmosfære. Man blir liksom redd for at forholdet skal bli knust i biter. Redd for at forholdet blir snudd opp-ned om det forverrer seg over tid. Kommunikasjon passer bra inn her. Det er viktig å være ærlig med hverandre, snakke om ting dersom noe dukker opp og ikke bære på usikkerhet og frustrasjon.

Made with Repix (http://repix.it)

MI AMOR 

Nå er det 6 dager til jeg endelig får se kjæresten min igjen og gjensynsgleden kommer til å bli ubeskrivelig deilig for meg! Den hjelper på å vedlikeholde gnisten og forelskelsen i forholdet og da kommer vi til å utnytte den tiden vi har sammen til det fulleste før vi må dra fra hverandre igjen. Men da er det bare 2 uker igjen av praksis, så er det endelig over. Det skal bli godt å holde rundt han, ligge i armkroken hans og å være hos han igjen. 

  • 24.10.2016, 18:45

Sjalusi er en forbannelse


Om dette temaet har jeg skrevet om før for en del år siden, da jeg var en blogger i ungdomstiden min. Nå fikk jeg lyst å skrive om sjalusi igjen, men litt mer utfyllende enn det jeg gjorde, da jeg var 16.

Sjalusi er en ubehagelig følelse. Det surrer på en måte i hodet om negative tanker og følelser, som enten kan være av usikkerhet eller frykt for å bli byttet ut med en annet menneske. Sjalusi fører til sinne, misunnelse og/eller hat. Det blir som regel slik at du ikke liker jenta som han snakker med, fordi du føler deg truet. Er det fordi du ikke føler deg bra nok at du er redd for å bli erstattet? Er du redd for hun kan gjøre han lykkeligere enn det du kan? Er det fordi du føler deg truet? Er det fordi du ikke stoler på han? Hvem vet, men dette er så klart individuelt.

Det er i tillegg ikke lett å skjule følelsene sine, skjule sjalusien for den du er interessert i. Du blir sint eller irritert. Du blir stille og sier ingenting til vedkommende. Du blir lei deg og tenker og tenker og tenker... Men det finnes nok mange som klarer å holde sjalusien skjult. Husk på at du må stole på han... Eller henne.
 

CREATOR: gd-jpeg v1.0 (using IJG JPEG v80), quality = 99

Har man lav selvtillit, er det lettere å føle seg truet til ei som er pen. Du kjenner at hjertet ditt banker i frykt for at han tenker at jenta er penere enn deg. «Tenk om han får følelser for henne?», tenker du. Det er en grunn til at han er sammen med deg og ikke henne. Ikke glem det, men det er ikke lett å styre sine egne følelser. Slik har det vært med meg også. Jeg kan bli sjalu og jeg liker ikke den følelsen, som tar så mye energi ut av meg. Når jeg blir sjalu, blir jeg enten sint, irritert eller frustrert. Hvorfor? Fordi jeg vet at jeg ikke er verdens fineste. Jeg har ikke høy selvtillit, så jeg kan lett bli truet. Jeg kan være en svak person når det kommer til dette. Jeg kan være redd. Jeg kan være misunnelig. Jeg kan føle meg truet. Sjalusi kan være farlig for oss, fordi det kan skape krangel og usikkerhet. Sjalusi er en forbannelse.

Men(!), jeg har lært å stole på den jeg er interessert i om han viser det tydelig nok. At han gir meg den roen om at jeg er den personen han virkelig vil ha. Han er den som kan føle meg spesiell at jeg slipper unna sjalusien. Jeg er kanskje blind, men jeg trenger bekreftelse på sånt. Det hadde selvfølgelig vært lettere om vi hadde en knapp som vi bare kan skru av, og vips, så er sjalusien borte. Slik er det dessverre ikke. Man må lære seg å styre seg selv. Styre følelsene. Lære å stole på han.

Er du den sjalue typen?

  • 19.10.2016, 18:30

Hvordan få forholdet til å vare



Jeg tenkte å fortelle litt om mitt kjærlighetsliv, deretter dele mine erfaringer og tips fra tidligere forhold. Jeg har vært sammen med flere tidligere, som har gjort at jeg har lært veldig mye av forholdet - hva jeg skal unngå, hva jeg ikke skal gjøre og så videre. Det er ikke alltid lett å finne den rette med en gang. Jeg har mange ganger tenkt «han er den rette for meg!», men så gikk forholdet i vasken. Jeg har en kjæreste som er ett år eldre enn meg og vi har det veldig bra sammen. Vi har sammen funnet vår måte på hvordan forholdet vårt skal fungere på best mulig måte.

Ærlighet og tillit: Dette punktet er det viktigste av alt i et forhold. Om man ikke er ærlig hele veien, kan det gå utover forholdet deres. For at forholdet skal fungere, er det viktig å fortelle hverandre ting og ikke holde ting i skjul. Man skal kunne stole på partneren uten problemer. Jeg og kjæresten forteller alt til hverandre og det styrker forholdet veldig bra. Om vi ikke hadde vært ærlige med hverandre, hadde det vært problematisk.

Respekter hverandre: Ikke prøv å forandre på partneren din. Det er jo en grunn til at du fikk følelser for partneren, så hvorfor forandre på noe? Vær dere selv og respekter partneren for den man er. Respekter også partnerens valg. Se i vedkommendes perspektiv før du sier noe dumt. Dette vil skape en diskusjon eller en krangel hvis ikke.

Unngå misforståelser: Jeg er den typen som misforstår, så da er det viktig for meg å dobbelsjekke hva kjæresten min egentlig mener. Kommunikasjon er også mega viktig i et forhold! Vi har hatt teite diskusjoner om usaklige ting, kun fordi jeg misforsto uten å spørre om hva han mente med det han sa. Så før du blir irritert eller sur, spør heller slik at du får en bedre forklaring.

Gjør dine egne ting: Noen ganger lønner det seg å ha en dag for seg selv og ikke være med partneren hver eneste dag. Det kan være fare for at man blir lei av hverandre til slutt. Kjæresten min trenger sine dager der han kan gjøre hva han måtte ønske, enten å game eller se på serier. Jeg trenger mine dager der jeg kan slappe av, se på serier, trene og kose meg med YouTube. Så får vi møtes igjen når vi føler for det. Man trenger ikke å være med kjæresten 24/7.

Ikke ta kontakt med hverandre 24/7: Da mener jeg hele dagen, hver dag. Det lønner seg å ta seg en pause fra hverandre, slik at dere ikke går tom for ord. Jeg har noen gang vært opptatt med mine egne ting, mens kjæresten min er opptatt med å game eller er på jobb.

Ta vare på hverandre: Det er viktig å ta vare på hverandre - å vise at dere bryr dere om hverandre. Man kan bli usikker på forholdet om partneren viser null interesse. Gi hverandre komplimenter, positive tilbakemeldinger, motiver hverandre - you name it!

Samleie: Jeg har hørt at gutter/menn blir gretne om de ikke får seg noe, men vet ikke om dette stemmer 100%. Samleie, kjærlighet og en stor nærhet er viktig i et forhold. Om dette skjer for sjeldent, sørg for å ha en romantisk tone mellom deg og partneren - gi hverandre en klem og et kyss eller to. Dette er for å vedlikeholde forholdet. Når man har vært sammen med en utrolig lenge, så kan det være lite samleie, kyssing, kos osv. etterhvert (har jeg i hvert fall hørt). Da tror jeg at forholdet vil kortslutte til slutt. Det kan også være fare for utroskap, dersom partneren ikke får seg noe.

Jeg er ikke en kjærlighet-ekspert, men dette er mine tips, som fungerer veldig bra. Alle forhold er ulike, men skader ikke å dele punktene på bloggen. Ha en fortsatt fin kveld ♥

  • 17.10.2016, 15:00

Hvordan er det å være student


Jeg er sikker på at det er noen der ute som gruer seg til å ta et steg videre med utdanningen - å begynne på høyskole. Det kan være skummelt å komme til et nytt sted for noen, med mindre bostedet ditt har den utdanningen du har tenkt å søke, om du er heldig. Det å flytte til et nytt sted der du ikke kjenner noen, et sted du ikke kjenner til, kan være nervepirrende. Men frykt ikke, det er enkelt å få seg venner uansett hvor du er - tenker jeg da! Det handler om å ta initiativ og åpne deg selv litt, så går det bra. Fadderuken starter før studiet begynner, så da blir det enklere å sosialisere seg og å bli kjent med medstudentene. Når man er på et nytt sted, så lønner det seg å bli kjent med stedet i løpet av studiet. Nå tenkte jeg å skrive mer utfyllende om mitt studiet og studentlivet i Molde!

Jeg kom inn på Høgskolen i Molde i fjor og jeg gruet meg til å begynne. Jeg måtte starte med å finne meg hybel i nærheten av skolen, da jeg ikke var så kjent i Molde fra før, men jeg holdt nesten på å gi opp. En del av meg sa at jeg kunne vente til neste år, men jeg innså at dette skulle jeg klare. Jeg fikk meg en hybel på et bokollektiv rett etter jeg pushet meg selv, og heldigvis fikk jeg en god nyhet fra husverten om at en annen også skulle begynne på samme utdanning som meg! Jeg følte meg lettet, men jeg visste egentlig ikke hvordan studieåret ville gå eller hvordan jeg skulle få meg nye venner. Jeg er en sjenert person og stoler ikke lett på folk, men fadderuken gjorde det litt lettere for meg.



Hvorfor valgte jeg å studere i Molde?
Jeg ville enten gå på høyskole i Ålesund, Volda eller i Molde, da jeg ikke ville bo så langt unna vennene og foreldrene mine, og jeg søkte på forskjellige utdanninger - barnehagelærer, sosionom, barnevernspedagog, sykepleier og vernepleier. Jeg kom inn på Høgskolen i Molde som vernepleierstudent og jeg trives veldig! Jeg går nå på 2. året, heltid. Jeg visste egentlig ikke hva jeg ville bli, men det eneste jeg visste var at jeg ville hjelpe andre mennesker, altså innen helse og omsorg. Høyskolen ligger på andre siden av sentrum, så det er lettere å ta enten buss eller kjøre selv, om man bor et stykke unna. Jeg bor 5-7 min unna skolen, så jeg går bare til skolen.

Hva er en vernepleier?
Det er mange som lurer på hva en vernepleier er for noe og det skal jeg fortelle. En vernepleier tilrettelegger mennesker med fysiske, psykiske eller sosiale funksjonsnedsettelser og vi kan også jobbe med mennesker som er utviklingshemmede. Vi lærer om psykologi, sosialt arbeid og pedagogikk i tillegg til å lære om sykdommer/diagnoser og legemidler. Vi skal ha kunnskap til å hjelpe andre med både deres sosiale utfordringer og deres helseutfordringer, og vi skal bidra til å øke livskvaliteten for pasientene eller brukerne. En vernepleier jobber også med mennesker med psykiske lidelser, rusproblemer og aldersdemens.

Forskjellen mellom sykepleiere og vernepleiere er at sykepleiere går mer inn på det medisinske/geriatriske og de må kunne alt om kroppen, sykdommer, medisiner osv. Vi har mer de basiske, men vi skal kunne om forskjellige diagnoser/sykdommer og vi kan gi medisiner, men vi er ikke mini-sykepleiere.



Hvordan er vernepleierutdanningen?
Det er både heltid (3 år) og deltid (4 år). Det er utrolig lærerikt og spennende, i hvert fall for meg. Vi har både obligatoriske og frivillige undervisninger på skolen. Her blir man kjent med et arbeidsmodell som vi skal gå ut ifra når vi skal jobbe med forskjellige caser med basisgruppen. Man skal ikke se bort ifra at det blir fremføringer foran kullet med basisgruppen, det hadde vi en del av. Vi får øvd oss på ulike prosedyrer på øvingsavdelingen og blir bedre kjent med utstyret som er der. Det er også mye refleksjoner, observasjoner og mappekrav, som du får veiledning på av kullansvarlig (kontaktlærer). Vi hadde 8 mappekrav i fjor, så det lønner seg å starte tidlig og ikke utsette dem rett før eksamen som skal leveres inn på Fronter. Da får vi midlertidig karakter før muntlig eksamen. Det er mulig å gå opp én eller to karakterer på muntlig eksamen. Det blir også observasjonspraksis og barnehage/skole praksis i løpet av 1. studieår.

Man får lært ganske mye i løpet av 1. studieåret, men det blir lettere på 2. året. Så langt har vi jobbet med 2 mappekrav, om jeg husker riktig... Nå er jeg i praksis på sykehjem.

Hvordan fikk jeg meg venner i Molde?
Som sagt, bodde jeg med ei som gikk på samme utdanning, så jeg ble bedre kjent med henne først og ble til slutt veldig gode venner. I fadderuken fikk vi hilst på flere, både vernepleier- og sykepleierstudenter. Jeg ble bedre kjent med basisgruppen min og vi var på fest og gjorde forskjellige ting på fritiden. Etterhvert følte jeg at jeg ikke var så godt kjent med resten av kullet, noe jeg ville forandre på. Nå prøver jeg å ta mer initiativ med å skape en dialog med flere i kullet og jeg føler det har gått bedre. Målet mitt er ikke å bli venner med alle i kullet for jeg har ikke behov for å ha så mange venner, da vi er 40 studenter til sammen.

Mitt tips er å skape en dialog for å bli bedre kjent med nye studenter og etterhvert invitere dem på fest eller på middag hjemme hos deg. Det er viktig å sosialisere seg med andre mennesker enn å være hjemme hele tiden. Det er noen ganger jeg trekker meg unna og heller være hjemme, men jeg syns det er helt uforståelig. Skjønner ikke hvorfor jeg gjør det. Jeg og roommaten min pleier å invitere flere i kullet på fest, men jeg har ikke vært på fest på mange måneder. Det skal snart forandres ;-)



Hvordan er utelivet i Molde?
Jeg har kun vært på Kompagniet i fadderuken, men jeg syns det var et bra utested med mange sitteplasser, toalett og med godt utvalg av drinker, og med høy musikk. Så har de i tillegg plass til å danse. Jeg hadde veldig kjekt der, men samtidig så kan det være stappfullt! Jeg personlig liker å ha hjemmefest enn å dra helt til sentrum for å ha det kjekt.

. . . . . . .


Jeg trives veldig godt på skolen og i Molde generelt. Det var skummelt å flytte hit i starten, men det har gått utrolig bra! Du får på en måte kjenne på om utdanningen du har begynt på, er noe for deg eller ikke. Det var også godt for meg av å ikke være for "avhengig" av foreldrene mine. Man skal på en måte bli bedre kjent med deg selv og å kjenne på hvordan det er å være selvstendig.

  • 16.10.2016, 14:15

Fordeler med å ha kjæreste


Da jeg gikk på ungdomsskolen, trodde jeg at jeg aldri skulle få meg kjæreste. Jeg hadde veldig dårlig selvtillit som resulterte at jeg verken følte meg bra nok eller pen nok. Jeg var usikker på meg selv, men jeg følte at puberteten gjorde meg stygg for jeg hadde verken pupper og feilfri panne (kviser altså) på den tiden. Når du endelig treffer noen, stiger selvtilliten på topp. Du føler på en måte at du er bra nok for han. Du får en bekreftelse på at du er langt i fra stygg som du trodde du var. Slik er det i hvert fall for meg. Selvfølgelig er det alltid noe jeg vil rette på når det kommer til utseendet mitt, men når kjæresten min sier de fineste tingene til meg, glemmer jeg det der og da. Jeg blir utrolig glad når kjæresten min gir meg fine komplimenter. Man trenger å få litt fine komplimenter i blant fra den du har følelser for. Det er jo gutten som gjør dagen din bedre, ikke sant? Han som lyser opp dagen din.

Jeg er et kjærestemenneske, men jeg trives med å være singel også, selv om det er lenge siden. Jeg har ingen planer med å være singel, så jeg ingen baktanker, nei. Jeg trives veldig godt i hans selskap og jeg føler meg trygg hos han. Jeg er 100% meg selv når jeg er sammen med han. Jeg har allerede begynt å rape ofte, lage stygge ansiktsuttrykk og jeg danser foran han. Det gjorde jeg ikke i mine tidligere forhold. Så han burde føle seg spesiell! Han har en spesiell plass i hjertet mitt. Den beste følelsen er å våkne ved siden av han, han er så søt når han sover. Han har nylig fått dobbelseng, da han hadde en enkel seng før. Det fungerte ikke for å si det sånn, haha! Han vet hva han skal si om jeg blir lei meg, han oppmuntrer meg og trøster meg. Dette er noe jeg setter stor pris på, at han bryr seg om meg og tar vare på meg. At han vil bare det beste for meg og prøver å gjøre meg glad.

CREATOR: gd-jpeg v1.0 (using IJG JPEG v80), quality = 99
 En som alltid er der for deg og som du kan være 100% deg selv med

 En som støtter deg, trøster deg, oppmuntrer deg og motiverer deg

 En som vil det beste for deg og som bryr seg veldig mye om deg

 En som elsker deg for den du er

 En som gir deg komplimenter for utseendet ditt og personligheten din

 En som lyser opp dagen din

 En bestevenn

 En som du kan skjemme bort

 En som føler deg trygg



 En du kan våkne opp til

 En som kjenner til dine negative sider, men likevel elsker deg

 En som gir deg sommerfugler i magen når du ser han og en som du gleder deg til å treffe

 Du er aldri alene og han er kun din

 En som du kan vise frem og samtidig føle deg stolt!

 En armkrok å ligge i og kose med

 En som får deg til å føle at du er den eneste jenta for han og ingen andre

 Du føler deg som verdens heldigste for at du har han

 En du kan si jeg elsker deg til og som du stoler 100% på, og omvendt

PS: Han leser bloggen min, så jeg håper at dette blogginnlegget fikk han til å smile ♥

  • 13.10.2016, 23:00

Min måte å komme over kjærlighetssorgen


CREATOR: gd-jpeg v1.0 (using IJG JPEG v80), quality = 99
«Jeg skal aldri få meg en kjæreste igjen» blir gjentatt om og om igjen i hodet ditt. Det er som at halve deg blir røsket av og ikke vet hva man skal gjøre. Din halvdel har sluppet taket og hjertet ditt eksploderer. Det er så grusomt at du vil legge deg i fosterstilling å gråte. Du har vært sammen med en som du har elsket, hatt følelser for, som kjente deg inn og ut, som visste om dine hemmeligheter, dine uvaner, og som du har tilbrakt det meste av tiden sammen med. En du trodde det ville vare livet ut. En du trodde som var den rette for deg. En du ville gifte deg med og ha barn med. En du har planlagt fremtiden med. Nå er den tiden over og du må komme deg videre. Det er lettere sagt enn gjort for tro meg, det vet jeg alt om.

Man klarer ikke å se lyset ut av tunnelen, for man tenker på alt dere har opplevd og man klarer ikke å slutte å tenke på eksen. Man må i tillegg stoppe de vanene du har hatt med eksen, som for eksempel å snakke med han på snap eller Facebook. Stoppe å sende nattameldinger eller god morgen-meldinger. Stoppe å ringe. Stoppe å ta kontakt, rett og slett. Det er da man begynner å savne eksen og det er da man begynner å ønske at dere fortsatt var sammen for å slippe kjærlighetssorgen. Kjærlighetssorg er ikke noe alle vil oppleve, men man må dessverre komme igjennom det, om forholdet ikke fungerer.

Jeg har hatt kjærlighetssorg tre ganger tidligere. Det var sårt og forferdelig. Det blir liksom sårt å snakke om bruddet til vennene eller foreldrene dine. Tårene presser på bare når du snakker om det eller tenker på det. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle komme meg igjennom det og nettene var verst, da man begynner å tenke enda mer på det. Man blir mer tankefull når man har lagt seg og da triller tårene igjen. Vi bruker mye energi på å gråte og øynene blir slitne.

Dette er selvfølgelig individuelt! Noen takler kjærlighetssorg bra, mens andre takler det dårlig. Alle har sin egen måte å takle kjærlighetssorgen på. Jeg er en av de som takler kjærlighetssorg dårlig. Jeg kan finne på å være lei meg i flere dager i strekk. Men jeg har funnet min måte å takle den på, som jeg vil dele på bloggen.

Made with Repix (http://repix.it)

 Å være med venner som hjelper deg med å tenke på andre ting
Vennene mine er de første som får vite om bruddet og de er selvfølgelig der for meg. For meg, hjelper det å være med vennene mine for å slippe å tenke på eksen istedenfor å være alene på jenterommet å gråte til jeg er tom for tårer. Jeg pleier å miste matlysten når jeg har kjærlighetssorg. Da er det fare for at jeg går ned i vekt. Det er lettere å få i seg mat når man er med venner enn at du er alene, for da tenker du kun på eksen og ikke på deg selv. Slik er det i hvert fall for meg.

 Hold deg opptatt med dine interesser/hobbyer eller på jobb
Gjør noe som du liker å gjøre, noe som du brenner for. Da tenker du på de tingene du gjør enn bruddet. Jeg fokuserte mest på jobben, da jeg hadde faste vakter hver uke. Det hjalp meg på mange måter. Når man er på jobb, så er man opptatt med dine gjøremål og man får i tillegg tenke på noe annet enn bruddet. Da må du tenke på å gjøre kundene fornøyde og å holde butikken i god stand osv. Jeg jobbet på Spar den gangen og da var jeg opptatt med de tingene som skulle gjøres. For eksempel å fylle på melk, frukt, rydde, tømme søppel osv. 

 Tenk på de negative med forholdet
Dette punktet har hjulpet meg MEST etter et brudd - å tenke på de negative med forholdet eller med eksen. Et forhold er ikke alltid perfekt. Denne tankegangen har jeg brukt tre ganger, så jeg har aldri opplevd en evig lang kjærlighetssorg. Den korteste varte i fire dager og det var med eks #1. Den lengste varte i to uker med eks #2.

. . . . . . . 


Disse tre punktene hjelper sikkert ikke for alle, men dette er i hvert fall min måte å komme over kjærlighetssorgen på og det funker faktisk for meg. Nå er det så klart lenge siden jeg hadde kjærlighetssorg sist. Mitt første forhold varte i 11 måneder og 3 dager. Det andre varte i ca. 9 måneder, men hadde en lang pause, så jeg aner egentlig ikke hvor lenge vi var sammen. Det tredje varte i nesten 2 år, men gjorde det slutt et par ganger, som gjorde at jeg fikk kjærlighetssorg, men ble sammen igjen. Jeg mistet følelsene for han etterhvert, da det ble for mye for meg.

Om det er noen der ute som opplever kjærlighetssorg akkurat nå, har jeg en kort melding til deg: Du kommer til å klare å komme deg igjennom det! Jeg vet at man først tenker på det verste. Det tar bare tid å lege sårene, men før du vet ordet av det, så har du klart det. Jeg har troa på deg 

sara

Velkommen til min blogg! Jeg heter Sara, er 22 år og kommer fra Ålesund. Nå bor jeg i Molde, da jeg studerer vernepleien på Høgskolen i Molde. Jeg blogger for det meste om det som faller meg inn. Det kan være alt fra hverdagsinnlegg, til oppskrifter, tips, temaer, trening og anbefalinger.

Search

Bloggdesign

hits